Hvordan løse opp FAMILIEKARMA - bli kvitt FORFEDRENES FORBANNELSER
Det er ofte at foreldres "mentale sår" sår overføres videre til neste
generasjon. Deretter går disse sårene videre fra generasjon til
neste generasjon igjen. Dette kalles for familiekarma.
Hvis du ønsker at dette skal ta slutt må du hedre dine forfedre.
Hvis du ikke gjør det vil dette pågå i det uendelige. I mange
tilfeller vil familiekarma ødelegge for forhold man er i og stikke
kjepper i hjulene for en del positivitet man ønsker å oppnå i livet.
Det kan gjelde jobb, vennskap, kjærlighetsforhold etc. Hvis du
respekterer og hyller dine forfedre, uansett hvilken arv de måtte
ha gitt kommende generasjon, kan du gå videre uten dette
karmaet - noe som også forfedrene da kan gjøre. På den måten forandrer du dine "forfedres forbannelser".
I tillegg hjelper du dine barn og barnebarn til å unngå dette.
Da er du ikke lenger sint for hva din mor eller far måtte ha gjort
som du opplever som vondt. Hvis f.eks. din far har forlatt deg
etter en skilsmisse vil du ikke lenger holde fast ved historien om
at du ikke kan stole på en partner i kjærlighetslivet. Karma går videre i slekten. F.eks kan en følelseskald mor fostre
opp en datter som blir til en overbeskyttende mor til en datter
som da ikke ønsker seg barn i det hele tatt. Hver generasjon
forsøker å arbeide seg igjennom slektens traumatiske arv og noen må ta et bevisst valg for å få stoppet familiekarmaet.
Vi kan stoppe familiekarmaet ved å skrive om historien. Dvs å
skrive om historien for oss selv - på et mentalt plan. Når vi skriver om vår historie dra vi opp våre forfedre fra renne-
steinen og holder dem ikke lenger ansvarlig for våre liv men bryter
den negative arven som de har påført oss. Vi slipper da historier
som " jeg er et håpløst menneske fordi min mor var klin gal" eller
f.eks "jeg er mislykket akkurat som min far og farfar". Vi er ikke lenger offer for våre forfedres valg eller væremåte. Vi kan
i stedet takke dem for "gavene" - uansett hvilke "gaver" det måtte
være. Hvordan bli kvitt FAMILIKARMA i praksis For mennesker i den såkalte "nye morderne verden" kan dette
kanskje høres rart ut men du skal lage til et alter i huset. For
mange urinnvånere høres det ikke dette rart ut i det hele tatt -
nettopp fordi de har praktisert dette i mange generasjoner. De
fleste antropologer som har studert urinnvånere har sett nok av
bevis. Bevis på at de forskjellige urkulturene visste at når man
hyller sine forfedre, uansett hvor fæle de må ha vært, finner
man medfølelse og aksept - man tilgir handlingene til sine
forfedre. Forfedrene blir da løsrevet fra sine karmaer og historier. Vi har lært av Qeros (etterlevninger etter inkafolket som bor høyt
oppe i Andesfjellene) at om du ikke hedrer dine forfedrene med
et alter som du bygger til dem kommer de til å gå amok i ditt hjem.
Det beste er å vite hvor de er og hedre dem enn å dytte dem
gang på gang ned i rennestenen ved å oppretteholde de gamle
historiene om dem som holder oss som ofre for deres handlinger. Å lage et ALTER for våre forfedre Finn en fin liten plass i hjemmet ditt - det kan være hvor som helst.
Du føler selv om et alter på det spesifikke stedet vil hedre dine
forfedre. På dette alteret kan du f.eks legge en duk som bestemor
har brodert, et bilde ev forfedre eller noe annet som minner om
dem. Det kan også være gjenstander fra noen av dine forfedre. Hvis noen personer av forfedrene har vært vanskelig å forholde
seg til så synes mange at det fungerer bedre med å sette frem et
barnebilde av dem. Plasser gjerne en vase med friske blomster og tenn gjerne på
røkelse. Man kan gjerne gi forfedrene gaver fra naturen - følg
gjerne årstidene.
Steiner eller greiner fra naturen, f.ek.s friske einergrener o.l.
Følg hjertet !
Hver gang du bytter på gavene bør du tenke på de gaver som
forfedrene ga deg uansett hvor vanskelig det var for deg å
oppleve dem som gaver. Husk at historien er hva som faktisk
hendte men hvordan du velger å huske den - dvs hvordan
historien lever inne i deg. Når du lager et alter for forfedrene dine
kan du forandre din slektshistorie på det mytiske nivået - der
fortellingene er episke reiser og ikke gamle repeterende
følelsesladde historier om misslykkethet. Opparbeid deg gjerne den vanen å stoppe opp ved alteret og
reflekter over gavene fra forfedrene. Husk at du nå har valgt å
skrive om din historie, og i den omarbeidede historien finnes
det ingen "overgripere", tapere og ingen ofre. Husk også at alteret er et symbol på det du nå bygger på innsiden
av deg selv. Dvs at alteret fungerer som en åndelig "post-it"-lapp
som skal påminne deg om å føle takknemlighet for den arven du
har mottat og de lærdommer som dine forfedre har gitt deg. Å invitere forfedrene til festmåltid Å dele et måltid er som oftest en fin måte å oppnå samhørighet.
Mange gode løsninger eroppnådd under et måltid - mange
vennskap har hatt sin grobunn i nettopp det med et godt måltid. Hos oss pleier vi ofte i tillegg å invitere forfedrene inn ved at vi setter
på en eller flere ekstra tallerkner og glass - altså inviterer inn
forfedrene til våre måltid. Alltid på vintersolverv, julaften, nyttårsaften,
jolblotaften (12.januar), ved fullmåner og andre dager der vi feirer og
markerer her hjemme. Dette har vært med å bidra til at vi føler en
sterk og god tilhørighet til våre forfedre...anbefales på det varmeste !